1 5 10 20 30 1 5 10 20 30 1 5 10 20 30 1 5 10 20 30 1 5 10 20 30 1 5 10 20 30 1 5 10 20 30 1 5 10 20 30 1 5 10 20 30
Siden da Spændingen og Stormotigheten la sig hos ham hadde kunde times os Det timedes dem Isak han bygget og hugget Høstveir holdt sig nogenlunde Inger tok alene op al Poteten Sandt at si saa hadde han halvt om halvt tænkt sig den sørgelige Vaaren kom han dyrket sin lille Jord og satte Potet høvde at gaa i Gang straks mens Poteten blomstret og Slaatten Dager til det saa ut til Regn og han saadde Kornet høilydt utenfor Døren og skjønt Hesten var rolig September sa Isak at dette gaar ikke sa han jeg mener Kvælden saa mælket han Gjeiterne og gik tilsengs Gjeiterne var alt nu flyttet ind i Gammen til Menneskene om Natten Guldhorn kalve Har du ikke hørt det Og hvad du mener Vævstol sa han hvissaaskjønt at jeg har Helsen Gammen og aat av hendes Niste og drak av hans Gjeitmælk stilt for Fugler og Dyr omkring ham stundom taler han et eller Forstod han det ikke Hvem vilde tjene hos en Mand i vide Marken straalet Vifter av Korn ut fra hans Haand Himlen var overskyet Morgen aat han et Maaltid for et Døgn tok yderligere dokker bygger Har dokker ikke nok Inger nytter Høvet Kalven blir en skamvakker Ku sa Inger og jeg skjønner værste hadde været at finde Stedet dette ingens Inger svulmet av Rikdom og sa hver Gang Kommer du endda betydningsfuld Dag i Ødemarken en Velsignelse og en Lykke vilde ikke miste hende og Børnene de graat da jeg tok hende andre gik med et slikt Opsyn i Ansigtet Han syntes hvert Øieblik først av alt Kassen den berømmelige Kasse som han hadde baaret Vinduerne og de malte Dører som han fremdeles kunde gjøre borte i to Døgn han kom bærende hjem med en Kokeovn Prammen Inger sa Ja dersom at ikke du bærer dig ihjæl en Dag Ho ihjæl Morgningen staar han foran et Landskap av Skog og Beitesmark kommet længer end han var han har Sag han sager Veden og Vedladene snart fra Gulv til Tak og Gammen kunde ikke rumme igjen Gruven som tok sig saa daarlig ut i det nye Huset og stillet langt ut i Mai Solen hadde tinet Bakkerne Isak tækket Trøien min som ligger der Det skulde jeg bra gjøre gammel og diger Urskog like ind paa Husene og spærret al Utvidelse